Ground to air radio

En viktig komponent i trygg landing er pålitelig radiokommunikasjon. Kommunikasjonen mellom bakken og luftfarten skjer på et avgrenset område av VHF båndet – nemlig flybåndet, også kalt airband.

Hva er flybåndet?

Flybåndet er en del av radiospekteret som brukes til kommunikasjon mellom fly og bakkekontroll.
I Europa ligger det i VHF-området, mellom 118.000 og 136.975 MHz. Her går all viktig kommunikasjon mellom piloter, tårn, flygeledere og redningsmannskaper.

Historikk: fra visuell flyging til digital kontroll

Etter andre verdenskrig fikk luftfarten en ny standard: VHF-radio.
Disse signalene følger siktlinjen – altså den rette linjen mellom sender og mottaker. Det betyr at rekkevidden avhenger av høyden på flyet og jordens krumming.

I begynnelsen var kanalene brede (100 kHz), men med stadig mer trafikk måtte man klemme inn flere. Først til 50 kHz, så 25 kHz, og i dag er standarden i Europa 8.33 kHz.
Denne overgangen har tredoblet antallet tilgjengelige kanaler – et viktig steg for å håndtere den stadig økende flytrafikken.

Hvem snakker med hvem?

Flybåndet er delt inn etter formål:

• Tårn (TWR): Snakker med fly på bakken og rett ved flyplassen.

• Approach/Departure (APP/DEP): Hjelper fly med inn- og utflygning.

• Area Control Center (ACC): Har kontroll på fly i marsjhøyde mellom byene.

• ATIS: Sender automatisk vær- og driftsinformasjon til piloter.

Den viktigste frekvensen: 121.5 MHz

121.500 MHz er nødfrekvensen – luftfartens egen livline.
Om et fly mister kontakt med kontrollen, opplever en nødsituasjon eller aktiverer en nødpeilesender, går signalet ut her.

Selv om dagens redningssystemer bruker moderne satellittbaserte løsninger på 406 MHz, er 121.5 MHz fortsatt i aktiv bruk – og overvåkes konstant av kontrolltårn, redningstjenester og fly i området.

Landing uten kontrolltårn – helikopter og småfly

Ikke alle landingspplasser har kontrolltårn. Helidekk og mindre landsplasser og flyklubber i Europa bruker ukontrollerte frekvenser, der pilotene selv må koordinere ved å melde hvor de er og hva de gjør.

Dette kalles ofte CTAF eller “blindemeldinger”.

Eksempel:

“ENKJ trafikk, LN-ABC, 10 miles nord, 3000 fot, innflyging for landing på bane 11, ENKJ.”

Slik vet alle som lytter på frekvensen hva som skjer – og kan holde trygg avstand.

I Norge brukes blant annet:

• 123.500 MHz (tradisjonelt for småfly og klubber)

• 123.065 MHz (ny standard fra 2026 for luft-til-luft kommunikasjon i Europa)

Icom – pålitelig kommunikasjon for profesjonelle

Når presis kommunikasjon er avgjørende, er riktig radio utstyr essensielt.
Icom er en av verdens mest anerkjente produsenter av airband-radioer – brukt både i luftfarten, på flyplasser og av bedrifter med behov for pålitelig kontakt mellom bakken og lufta.

Populære Icom airband-radioer for bedriftsbruk:

• Icom IC-A25NE: Kraftig håndholdt radio med GPS, Bluetooth og 8.33 kHz-støtte. Perfekt for operativt personell på bakken og i helikoptre.

• Icom IC-A16E: Kompakt og robust – ideell for bakkemannskap, flyklubber og AFIS-tjenester.

• Icom IC-A120E: Fastmontert modell som brukes i kjøretøy og kontrollposter. Den tåler hard bruk og gir krystallklar lyd.

Alle Icoms airband-radioer er bygget med luftfartens sikkerhetsstandarder, og leveres med EU-godkjenning for 8.33 kHz-drift – en viktig forutsetning for fremtidig bruk i Europa.

Link til airband radio produkter - klikk på bildet