Velge riktig GNSS-antenne – en enkel guide

Når du står foran valget av GNSS-antenne (GPS-antenne), kan spesifikasjoner og tekniske begreper virke forvirrende. Denne guiden gir deg en oversikt over antenneteknologi, GNSS-systemer, frekvensbånd og hva som er relevant for deg i Norge.

Passive antenner vs. LNA-antenner

Alle GNSS-antenner har samme grunnoppgave: å ta imot svake signaler fra satellitter i bane rundt jorden. Forskjellen ligger i hvordan signalet håndteres etter mottak.

• Passiv antenne
  En passiv antenne består bare av antenneelementet (typisk en patch- eller helixantenne). Den samler opp signalet og sender det videre via kabelen til mottakeren. Ulempen er at GNSS-signaler er ekstremt svake når de når jorden, og et langt kabelstrekk kan føre til at signalet svekkes ytterligere.

• Antenne med LNA (Low Noise Amplifier)
  I en LNA-antenne sitter det en innebygd forsterker rett bak antenneelementet. Denne forsterkeren øker signalstyrken før det sendes videre gjennom kabelen. Fordelen er at signalet tåler lenger kabler og mister mindre kvalitet. De fleste profesjonelle GNSS-applikasjoner bruker antenner med LNA og ofte også innebygde filtre for å undertrykke støy og forstyrrelser fra andre radiosendere.

Skal du bruke antennen i profesjonell sammenheng (landmåling, maskinstyring, timing, maritim navigasjon), bør du alltid velge en antenne med LNA.

GNSS-bånd og systemer

GNSS står for Global Navigation Satellite System og er samlebetegnelsen på satellittnavigasjonssystemer. De mest kjente er GPS (USA) og GLONASS (Russland), men også EU, Kina og Japan har sine systemer. Satellittene sender på ulike frekvenser, ofte kalt L-bånd (L1, L2, L5 osv.).

GPS (USA)

• L1 (1575.42 MHz) – det mest brukte, åpent for sivile mottakere.

• L2 (1227.60 MHz) – tidligere militært, nå tilgjengelig sivilt. Gir sammen med L1 mulighet til å korrigere ionosfæriske feil, og dermed høyere nøyaktighet.

GLONASS (Russland)

• G1 (1598.0625–1605.375 MHz) – tilsvarer GPS L1.

• G2 (1242.9375–1249.03125 MHz) – tilsvarer GPS L2.

Galileo (EU)

• E1 (1575.42 MHz) – tilsvarer GPS L1 / GLONASS G1.

• E5a (1176.45 MHz) og E5b (1207.14 MHz) – ofte omtalt samlet som E5. Gir økt nøyaktighet på linje med GPS L2.

BeiDou (Kina)

• B1I (1561.098 MHz) – tilsvarer GPS L1.

• B2I (1268.52 MHz) – tilsvarer GPS L2.

QZSS (Japan)

• Et regionalt system som forbedrer GPS-dekningen i Øst-Asia. Opererer på samme frekvenser som GPS L1, L2 og L5.

• Gir ingen dekning i Norge.

Hva betyr L1 og L2?

• L1-mottaker: Bruker kun ett frekvensbånd. Egnet til enkle navigasjonsoppgaver med meters nøyaktighet.

• Dual-frequency (L1 + L2/E5/B2): Mottakeren kan sammenligne signaler fra to frekvenser og korrigere for ionosfære-forsinkelser. Resultatet er mye høyere nøyaktighet, ofte ned i centimeterområdet. Dette er kritisk for landmåling, presisjonslandbruk og andre avanserte bruksområder.

SBAS – satellittbaserte korreksjonssystemer

SBAS (Satellite-Based Augmentation System) forbedrer GNSS ved å sende korreksjonsdata fra geostasjonære satellitter. Viktige systemer:

• WAAS (USA) – for Nord-Amerika, gir ingen praktisk dekning i Norge.

• EGNOS (Europa) – gir full dekning i Norge og norske farvann, og er spesielt nyttig for luftfart og maritim navigasjon.

• MSAS (Japan) – regionalt for Japan.

Dekning i Norge

• GPS, GLONASS, Galileo, BeiDou: Full dekning i hele Norge, inkludert nordområdene.

• QZSS: Ingen dekning.

• WAAS: Ikke brukbar i Norge.

• EGNOS: Full dekning, anbefales som tillegg for økt nøyaktighet.

• MSAS: Ingen dekning.

Konklusjon – hva bør du velge?

For norske brukere som trenger en GNSS-antenne, er det viktigste at den:

• Støtter flere GNSS-systemer (GPS, GLONASS, Galileo, BeiDou).

• Støtter flere frekvensbånd (L1 + L2/E5/B2) hvis du trenger centimeterpresisjon.

• Har LNA og filter, slik at signalet bevares gjennom kabelen og ikke drukner i støy.

• Er kompatibel med EGNOS, som gir gratis korreksjonssignaler over hele Norge.

En antenne som kombinerer disse egenskapene gir deg best mulig nøyaktighet og pålitelighet – enten du skal bruke den til landmåling, maritim navigasjon, timing i telekom eller presisjonslandbruk.